De fleste arrangører møter TONO to ganger: én gang når de ikke visste det gjaldt dem, og én gang etterpå når de vet bedre. Reglene er enklere enn de virker — poenget er å skille mellom «musikk avspilt for et lukket, privat selskap» og «musikk avspilt der noen har betalt eller det er offentlig tilgjengelig». Her er hva som faktisk gjelder.
Hva TONO faktisk er
TONO forvalter rettighetene til komponister og låtskrivere, og krever betaling når musikken deres spilles offentlig eller kommersielt. Det er ikke en avgift på «å spille musikk» generelt — det er en betaling til dem som skrev den, når bruken går utover det private.
Prinsippet er enkelt selv om regelverket har detaljer: jo mer arrangementet ligner noe kommersielt eller offentlig, desto mer sannsynlig er det at TONO gjelder.
Spørsmålet er aldri «spiller vi musikk». Det er «hvem er dette egentlig for, og har noen betalt for å være der».
Når dere IKKE trenger å betale
Når dere MÅ betale
Det klareste eksempelet på misforståelsen: en bedrift som holder en åpen kundekveld eller butikkåpning tror ofte dette er «som et vanlig arrangement». Det er det ikke — det er kommersiell bruk, og TONO gjelder.
Hva det koster
Satsen regnes ut fra brutto billettinntekt per konsert, og den er trappetrinnsbasert: prosenten er høyest for de minste arrangementene og faller jo større inntekten er.
Legg merke til at prosenten går nedover, ikke oppover. Det overrasker mange: et lite arrangement betaler 10 prosent av billettinntekten, mens en stor konsert betaler 2,5 prosent av det som overstiger 233 171 kroner. Budsjetterer du med «noen få prosent» på et lite arrangement, bommer du kraftig.
Hvem har ansvaret: dere eller DJ-en
Arrangøren, ikke DJ-en, er som regel den formelt ansvarlige for å melde arrangementet til TONO, selv om det er DJ-en eller bandet som spiller musikken. Mange DJ-er og band har egne avtaler som dekker deres del, men det fritar ikke arrangøren fra å sjekke.
Spør leverandøren direkte: «Er du dekket av en TONO-avtale for dette oppdraget, eller er det noe vi må melde selv?» Et klart svar er et godt tegn.
Repertoarlisten overrasker mange. TONO trenger å vite hvilke låter som faktisk ble spilt for å betale riktig komponist — det holder ikke å betale en sum og være ferdig. Avtal med DJ-en eller bandet på forhånd at de leverer låtlisten, ellers står du og skal rekonstruere den fra hukommelsen.
Slik sjekker dere om lokalet allerede dekker det
Mange selskapslokaler, hoteller og konferansesentre har en løpende TONO-avtale som dekker musikk avspilt i deres regi. Det betyr at et vanlig bryllup eller en vanlig firmafest holdt der ofte allerede er dekket.
Spør lokalet direkte, og få det skriftlig. Det er den enkleste måten å avklare ansvaret på, og det tar under fem minutter.
Ofte stilte spørsmål
Trenger vi TONO til et privat bryllup?+–
Vanligvis ikke, hvis det er et lukket selskap uten billettsalg i et leid lokale. Sjekk likevel om lokalet allerede har en TONO-avtale som dekker det, for ordens skyld.
Hva utløser TONO-plikt?+–
Billettsalg, arrangement åpent for allmennheten, kommersielle formål som butikkåpning eller produktlansering, og livestrømming som deles offentlig.
Er det DJ-en eller arrangøren som har ansvaret?+–
Arrangøren er som regel formelt ansvarlig for å melde arrangementet, selv om DJ-en eller bandet spiller musikken. Spør leverandøren om de har egen dekning for oppdraget.
Hva koster TONO?+–
Satsen regnes av brutto billettinntekt og faller trappetrinnsvis: 10 prosent opp til 23 317 kroner, deretter 8, 4 og til slutt 2,5 prosent for det som overstiger 233 171 kroner. Uten billettsalg er minstesatsen 842 kroner for inntil 100 deltakere (TONOs tariff 2026).
Dekker lokalet TONO for oss?+–
Ofte, ja — mange selskapslokaler og hoteller har en løpende avtale. Spør lokalet direkte og få svaret skriftlig før arrangementet.
