De fleste nye DJ-er priser seg etter hva de tror kunden vil betale, ikke etter hva jobben faktisk koster dem. Det er derfor så mange gir seg etter to sesonger: de har jobbet mange helger og sitter igjen med lite. Her er regnestykket som gir deg et gulv du ikke går under.
Regn ut gulvet ditt
Gulvet er den laveste prisen du kan ta uten å tape penger. Regn det ut én gang, og hold deg over det.
Tar du 6 000 kroner for et oppdrag med 2 500 i kostnader, sitter du igjen med rundt 2 300 etter skatt — for en arbeidsdag på ti–tolv timer. Det er under 200 kroner i timen.
Det betyr ikke at 6 000 er feil pris. Det betyr at du må vite det, så du velger det bevisst — for eksempel fordi du bygger erfaring.
Timene du må ta betalt for
Dette er den vanligste feilen: å regne prisen ut fra spilletiden.
Et vanlig julebordoppdrag er:
- Dialog med kunden på forhånd: 1–2 timer
- Forberedelse og låtvalg: 1–3 timer
- Reise, rigg og nedrigg: 3–4 timer
- Spilletid: 4–5 timer
- Fakturering og oppfølging: 30 minutter
Til sammen 10–14 timer. Prisen din skal dekke arbeidsdagen, ikke de fire timene publikum ser deg.
Du selger ikke fire timer musikk. Du selger en arbeidsdag som tilfeldigvis har publikum på slutten.
Slik svarer du på «hva koster du?»
Det verste svaret er «hva har dere tenkt?». Da har du gitt fra deg prisen før samtalen har begynt.
Still tre spørsmål først:
- Hvor mange gjester, og hva slags arrangement?
- Hvor lenge skal jeg spille, og hvor?
- Trengs det anlegg, eller finnes det på stedet?
Så gir du en pris — ett tall, ikke et spenn. Et spenn betyr at kunden hører det laveste tallet.
Send tilbudet skriftlig, med hva som inngår og hva som utløser tillegg. Det gjør deg forutsigbar, og det er halve grunnen til at folk booker profesjonelle framfor billigere alternativer.
Når du bør si nei
- Når prisen er under gulvet ditt og det ikke gir deg noe annet (erfaring, referanse, portefølje)
- Når kunden vil forhandle etter at avtalen er inngått
- Når oppdraget er uklart — «vi vet ikke helt hvor mange» og «kanskje til klokka to» er varsler
- Når du ikke har utstyret som trengs og kunden forventer at du løser det uansett
- Når du allerede har en jobb den kvelden. Å ta to og løse det med en venn du ikke har hørt spille, er å sette navnet ditt på noe du ikke kontrollerer
Å si nei er også prising. En DJ som alltid er ledig, oppfattes som billig.
Slik hever du prisen
Hev til nye kunder først. Eksisterende kunder beholder prisen ut sesongen — så slipper du en vanskelig samtale midt i en avtale.
Hev når kalenderen fylles. Er du utsolgt i november før september er over, er prisen for lav.
Skill ut reisen som egen linje. Da blir grunnprisen sammenlignbar med andres, og du taper ikke penger på lange oppdrag.
Legg til noe konkret når du hever: lysrigg inkludert, ekstra mikrofon, eller en samtale om kjøreplan i forkant. Det gjør økningen enkel å forklare.
Ofte stilte spørsmål
Hva bør jeg ta som ny DJ?+–
3 000–6 000 kroner for en privatfest uten eget anlegg (2026). Regn først ut kostnadene dine per oppdrag, så du vet hvor gulvet ligger før du gir en pris.
Bør jeg oppgi pris på nettsiden?+–
En «fra»-pris hjelper kunder å vurdere om de er i riktig marked, og sparer deg for henvendelser som uansett ikke fører fram. Men gi alltid konkret tilbud etter å ha spurt om arrangementet.
Hvordan svarer jeg når kunden vil prute?+–
Ikke senk prisen — juster leveransen i stedet. Kortere spilletid eller uten lysrigg. Da beholder du prisnivået, og kunden får et reelt valg.
Når bør jeg heve prisen?+–
Når kalenderen fylles opp tidlig. Er du utsolgt i november før september er omme, ligger du for lavt. Hev til nye kunder først, og la eksisterende beholde prisen ut sesongen.
